Logo

Vågsbygd

mobilknapp

Aktuelt

Publisert: 14.05.15

Blogg: Trening…det er farlig det…

Kristi Himmelfartsdag, og fridag for veldig mange. En fin dag til å gjøre ting utenfor huset som å vaske, og beise terrassen sånn at hagemøblene snart kan komme ut. Dagen skal også brukes til å plante på graven til pappa som jeg mistet så altfor tidlig. Noen føler ro når de er på kirkegården, men der er ikke jeg. Jeg synes fortsatt det er vondt å være der fordi savnet blir så sterkt, og fordi det gjør så innmari vondt å savne noen man er så glad i. Pappa som alltid ga råd, og som jeg hadde en god samtale med hver eneste morgen. Jeg vet han var så umåtelig stolt av meg, og jeg vet hva jeg betydde for han, og det beste av alt : han visste hvilken flott pappa han var for meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å finne roen når jeg besøker graven, men i dag skal vi i alle fall gjøre det fint der.

Denne uken har vært utrolig innholdsrik, og jeg er så heldig at jeg får lov til å drive litt med alt jeg liker å gjøre, noe som gjør meg utrolig glad. Det er en god følelse i magen, og jeg kan nesten ikke annet enn å smile for tiden. Det å vite at mennesker ser meg, de ser hva jeg står for, og de ser hva jeg kan - det er en god følelse det. Slikt gir også ett veldig løft på selvtilliten. Det er ingen tvil om at vekten tar så mye plass hos mange overvektige at der nesten ikke er noe plass igjen til alt det andre. Vi ser bare en høy vekt, og en stor kropp, og da tror man automatisk at det er det eneste alle andre også ser. Vi kan liksom ikke tro at en del ser forbi vekten. At noen ser oss for den vi er, og ser hva vi kan, det er ikke alltid helt lett for en del hoder å skjønne. Så når jeg nå klarer å ha ett litt mer avslappet forhold til vekt, og kropp, så ser jeg også at jeg lar andre slippe mer innpå meg. Jeg klarer på en bedre måte å ta i mot komplimenter, og ros, og jeg tror på de som sier at jeg kan mestre, og at jeg er god på mye. Vi må bli flinkere til å se oss på en annen måte, for vi overvektige er mer enn bare en stor kropp, og høy vekt. Vi må endre tankegangen. Lett er det ikke å jobbe med hodet, men vit at knekker man koden, så skal jeg love deg at det meste går så mye bedre.

Gjennom bloggen min, så får jeg så utrolig mange tilbakemeldinger fra dere som leser den, og jeg blir så utrolig glad! Jeg merker at bloggen leses av stadig flere, og jeg får så mange tilbakemeldinger på at det er inspirerende, og motiverende å lese det jeg skriver. Mange har klart å gjøre endringer, mange forteller at jeg setter ord på viktige ting, og at jeg skriver om ting mange tenker, men ikke våger å si. Mange forteller at bloggen hjelper dem, at den gjør en litt grå dag så mye bedre, mange lurer på treningen for overvektige.... Det er vanskelig å forklare hvor mye slike tilbakemeldinger betyr for meg, men de betyr en hel masse. Jeg har lenge ønsket å blogge fordi jeg føler jeg har mye på hjertet. Jeg føler det er mye som trengs å settes ord på. Jeg ønsker å gi et innblikk i min hverdag som en størrelse for stor. Jeg ønsker å gi de som ikke er overvektige noe å tenke på - gi de et innblikk i en hverdag som er ukjent for de, og kanskje være med på å endre folks holdninger til store mennesker. Gjennom bloggen, så håper jeg å vise overvektige at det nytter. Man kan få en bedre hverdag, og en bedre helse visst man klarer å komme seg over den berømte dørstokkmila. Jeg ønsker å vise at det ofte ikke er så mye som skal til for å komme i aktivitet, og jeg har ett brennende ønske om å jobbe for å få mange flere overvektige opp av stolen, og bli med å trene i gruppen vi i dag har her i Kristiansand, og jeg har ett brennende engasjement for at vi overvektige skal få et behandlingstilbud som er riktig. Jeg ønsker å vise at vi overvektige også er flotte, og at det å føle seg vel er utrolig viktig. Takk til deg som leser bloggen min, som deler den, og kommenterer den. 

Vi er i midten av mai måned, og snart er det forhåpentligvis sommer, og sol. Sommer betyr også at jeg snart må begynne å legge planer for hvordan treningsrutinene mine skal være fra skoleslutt til skolestart. jeg kjenner at panikken brer seg litt når jeg tenker på at det blir sommerplan for treningsgruppen, og at vi i ferien har en fast time i uken. Det betyr at jeg må være veldig flink til å delta på ordinære timer, trene i treningsstudioet eller være flink til å trene hjemme. Sommer er jo typisk en tid hvor grillmat står i fokus, man er på ferie, og nyter gode dager.....nå gjelder det og ikke få panikk, og ikke hyperventilere, men legge en plan. Jeg er ikke alltid like flink på dette med å legge planer. Jeg har de faste treningene mine, og turene mine, og ut over det tar jeg det litt som det kommer, men skal de positive endringene fortsette, så må det planlegges.

Treningsgruppen for overvektige er mitt hjertebarn. En del av oss som trener har nå trent sammen i litt over 1 år, og Spring overtok tilbudet i desember 2014. Vi var en god gjeng som med godt mot startet opp på Spring, men jeg ser også at timene ikke er så fulle nå som de var i starten. Det er visst naturlig at man får frafall på denne tiden hvor mange prioriterer å være mer ute, men jeg ser at det er en stor jobb å gjøre for å få overvektige med. For mange overvektige er det skummelt at vi trener på et treningsstudio. Bare det å gå fra inngangsdøren, og til salen hvor vi trener blir for tøft for mange. Jeg har selv vært der, og vet hvor tøft det kan være, men forskjellen er at nå er vi flere i samme situasjon - man er ikke alene om å være stor. Akkurat det håper jeg vil bety noe for mange. Du blir møtt av en i gruppen, vi inkluderer deg, og tar deg veldig godt i mot.

Unnskyldningene for ikke å trene er mange, og de er enda flere blant oss overvektige. Mange tror det er farlig å trene - hjertet kan jo stoppe om man tar seg helt ut. Jeg vet ikke hva som er mest farlig: det å trene, eller det og ikke trene...?? Vi overvektige har som regel også en haug av vondter... det er vondt i knær, i skuldre, i rygg, og egentlig i hele kroppen. Får vi vondt når vi trener, så konkluderer selvsagt mange med at treningen er skadelig for de... er det skadelig, eller er det kanskje vondt fordi man ikke har brukt kroppen på en haug av år? Skulle det være sånn at vondtene fortsetter, så kan man legge opp alternative øvelser til deg som skåner de delene av kroppen din som har det vondt. Det er jo også en selvfølge at kroppen får skikkelig juling de første gangene på trening. Det vil være vondt både her, og der. Du vil være lemster, du vil ha vondt for å bevege deg - det skriker i musklene ... men det er ikke farlig. Dette er bare kroppens måte å fortelle deg at du nå har brukt muskler du ikke har brukt på evigheter, det er kroppens måte å fortelle at du faktisk har trent!

Treningstimene for oss overvektige er ingen søndagsskole. Noen har meldt seg på timene våre fordi de regner med at vi verken orker, eller klarer særlig mye...la oss si det sånn : de ble rimelig overrasket. Mye av det vi gjør er de samme tingene man gjør på ordinære timer, men det tas noen hensyn. Det tas bla hensyn til at vi ikke skal belaste knær for mye, og da er det bla lite hopping på våre timer. Vi trener masse styrke fordi det er viktig for oss med en sterk kropp. Vi trener selvsagt også kondisjon, men hovedvekten ligger på å trene styrke. Timene er tøffe. Vi jobber, vi svetter, vi ynker oss, innimellom " hater" vi instruktørene våre, vi gir alt ut i fra hvor vi er, og hva vi klarer. Det er helt ålreit at man ikke klarer alt, er øvelser vanskelig, så får man alternativer. Når man bærer på mye vekt, så sier det seg selv at man ikke kan klare alt med en gang, men hva betyr det? Ingen på gruppen bryr seg, og det som betyr noe er at du er i gang på en vei som vil gi deg en bedre helse, og en mer samarbeidsvillig kropp. Det som er ett ork for deg i dag vil plutselig bli helt greit for deg å gjøre etter en tid med trening. Det finnes faktisk INGEN unnskyldninger for ikke å trene, og det er på tide å la alle unnskyldninger ligge. Tenk etter hvor mange unnskyldninger vi egentlig har, si de for deg selv, og tenk etter hvor dumme de faktisk er...man kan nesten bli litt småflau når man tenker på hvor mange unnskyldninger det er mulig å komme opp med.  

Fra høsten får vi overvektige ett enda bedre tilbud på Spring. Jeg er så utrolig takknemlige for at Spring fortsatt vil satse, og at de fortsatt har troen på egne treningsgrupper for overvektige. Slike grupper er gull verdt, men for at tilbudet skal vedvare, så må også folk bruke det. En unnskyldning som mange bruker er at det er for langt å kjøre til Rona, og da spesielt om man bor på vestsiden av byen. Vil man noe, så vil man noe, og da betyr kjøringen ingenting.... men fra høsten vil heller ikke lang kjørevei være en god unnskyldning. Fra høsten av, så vil det være treningstimer for overvektige både i Rona, og i Vågsbygd! Hurra!! Fra skolestart, så vil det bli to ukentlige timer på hvert sted. Vi vil ha tabata, og spinning i Rona, og så vil det være yoga for overvektige, og puls intervall i Vågsbygd. Dette er ett helt genialt, og fantastisk tilbud Spring nå gir. Alle har muligheten til å kjøre enten til Rona, eller Vågsbygd, og man har muligheten til å trene alle fire timene om man ønsker det.

Jeg vil gjerne ha DEG med på laget vårt. Uansett hvor mye overvekt du har, og uansett hvor mye du klarer, så kan jeg love deg at treningen vil gi resultater. Det å oppleve å klare ting som før var umulig, eller vanskelig, det å føle at kroppen fungerer på en helt annen måte, det å kjenne at vondter forsvinner - det er fullt mulig. Trening vil aldri være en søndagstur hvor man vrikker, og vrir bittelitt på kroppen før man tar en kaffekopp, og en god pause. Trening, og endringer er hard jobbing. Man skal svette, man skal være sliten etterpå, og man skal kjenne at man har brukt kroppen...men farlig er det ikke. Du som ikke sliter med overvekt kjenner sikkert noen som gjør det. Tips de gjerne om gruppen vår - spre det glade budskap.

Lene som driver Spring sa det så utrolig fint på et møte vi hadde nylig. Hun sa at det viktige var ikke hva vekten viste, men hvordan kroppen fungerte. Man kan godt ha en stor kropp om man har en god helse, og en frisk kropp - det er helsen vår som betyr noe. Man er altfor opptatt av tallene på vekten istedenfor å kjenne etter hvordan kroppen fungerer. Vekten min går absolutt ned, men jeg merker resultatene av treningen aller mest på kroppen. Kroppen fungerer så mye bedre, jeg orker mer, jeg vil mer, jeg klarer mer. Samtidig så er verdiene mine veldig bra, og legen er så fornøyd. Man må begynne et sted, man kan ikke gjøre alt på en gang. Jeg valgte å starte med å ha fokus på økt aktivitet, og det mentale. Så må jeg etter hvert tenke noe mer på endringer jeg kan gjøre på kostholdet. Også når det gjelder kostholdet, så er det viktig og heller ta små grep i tur, og orden enn at alt skal skje på en gang. Endringer tar tid.

Ta gjerne kontakt om du er overvektige, og ønsker å være med å trene. Det er fullt mulig å være med på timene før du bestemmer deg for om dette er noe du vil, og du vil bli del av en utrolig flott gjeng som alle bærer for mange kilo, og hvor alle ønsker det samme. Innad i gruppen er det ett par som kaller timene for tjukkastimer, men det er kun vi som har lov til å kalle timene for det.. som en intern humor. Menn vil vi også ha med. I dag er det to menn i gruppen vår. De synes selvsagt det er fint å være så få blant mange damer, men jeg tror også de kunne trenge litt avlastningshjelp. For de av dere som ikke bor her i Kristiansand, eller omegn, så kan det kanskje dette være en ide å jobbe videre med. Alle steder trenger slike treningsgrupper. Nyt dagen!


Blogginnlegget er kopiert i sin helhet med tillatelse fra Heidi Rosander Lund skriver bloggen "En størrelse for stor".  Hun er Springmedlem og er lederen for de overvektige ved Spring. Du kan besøke bloggen hennes her.